Skattekommisjonen 2026: blir FIRE lettere eller tyngre med NOU 2026:9?

Kristin er 46, driver egen fysioterapi-klinikk gjennom et AS i Trondheim, og har en plan: 6 millioner i ASK, et holdingselskap som eier næringslokalet hun leier ut, en hytte på Oppdal hun har tenkt å selge om fem år for å finansiere de første FIRE-årene, og full stopp i lønnsarbeid ved 52. I dag, 24. juni 2026, la skattekommisjonen frem NOU 2026:9, «Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem». Avisene skriver om milliardlette til de rikeste. Kristins spørsmål er enklere: blir min FIRE-plan lettere eller tyngre av dette?

Svaret er at det kommer an på. Og denne gangen er «det kommer an på» selve poenget. Skattekommisjonen ble nemlig ikke enig om den viktigste tallverdien i hele rapporten. Vi går gjennom de fire forslagene som treffer FIRE-sparere mest, og regner ut effekten under ulike utfall.

Først: dette er bare et forslag

Det viktigste å ta med seg før du gjør noe som helst: NOU 2026:9 er en utredning fra et utvalg. Den er ikke vedtatt. Skattekommisjonen, ledet av Eigil Knutsen, ble oppnevnt 19. desember 2025 og hadde etter eget utsagn «kort tid» på seg. Rapporten er nå sendt på høring med frist 24. september 2026. Først deretter kommer regjeringen tilbake til Stortinget, og bare hvis Stortinget vedtar noe, endrer skatteloven seg. Tidligst med virkning fra et senere budsjettår.

Med andre ord: ingenting endrer seg 1. januar 2027 automatisk på grunn av denne rapporten. Det er god grunn til å forstå forslagene nå. Det er dårlig grunn til å rive om porteføljen din denne uka. Legg merke til tittelen på rapporten: forutsigbart skattesystem. For en som planlegger 40 år med uttak, er forutsigbarhet i seg selv en verdi. En formuesskatt som svinger med hvert statsbudsjett er vanskeligere å planlegge rundt enn en høyere, men stabil sats.

1. Formuesskatten: den store, men todelte, gladnyheten

Formuesskatt er skatten som rammer FIRE-sparere hardest, fordi den treffer formuen din hvert år uavhengig av om porteføljen faktisk gav avkastning. Vi har skrevet om dagens regler i Formuesskatten 2026 for FIRE-sparere. Skattekommisjonen foreslår to ting som trekker i hver sin retning:

• Satsen kuttes kraftig. Fra dagens 1,0 % (og 1,1 % høysats) til én sats et sted i intervallet 0,25 til 0,75 %. Hvor i intervallet den skal ligge, ble kommisjonen ikke enig om. Det er overlatt til et skatteforlik.
• Alle verdsettelsesrabatter fjernes. I dag verdsettes børsnoterte aksjer og aksjefond til 80 % av markedsverdi (verdsettingsrabatten er 20 % i 2026, sktl § 4-12). Forslaget er å verdsette alt til full verdi. Det generelle bunnfradraget økes «noe» fra dagens 1,9 mill. (trolig til rundt 2 mill.), og det innføres et eget bunnfradrag for primærbolig på minst 7 mill. kroner ved høy sats.

Den andre kulen er den de fleste overskriftene hopper over. Når aksjerabatten forsvinner, øker grunnlaget ditt med 25 %, fra 80 til 100 % av markedsverdi. Om det blir lettelse eller skjerpelse for deg, avhenger derfor helt av hvor satsen lander.

Her er regnestykket for en enslig FIRE-sparer med alt i ASK eller aksjefond. «I dag»-kolonnen bruker 80 % verdsetting, 1,0 % sats og 1,9 mill. bunnfradrag. Forslags-kolonnene bruker 100 % verdsetting, 2,0 mill. bunnfradrag og de tre aktuelle satsene:

Portefølje (alt i aksjer)	I dag (1,0 %)	Forslag 0,75 %	Forslag 0,50 %	Forslag 0,25 %
3 mill.	5 000	7 500	5 000	2 500
6 mill.	29 000	30 000	20 000	10 000
12 mill.	77 000	75 000	50 000	25 000
25 mill.	181 000	172 500	115 000	57 500

Tallene er kroner formuesskatt per år. Legg merke til mønsteret:

For Kristin med 6 millioner i ASK blir det 30 000 kr hvis satsen havner på 0,75 %. Det er 1 000 kr mer enn i dag, fordi tapet av aksjerabatten spiser opp hele satskuttet. Lander satsen på 0,50 % betaler hun 20 000 kr, ned 31 %. På 0,25 % betaler hun 10 000 kr, ned 66 %. Samme forslag, tre vidt forskjellige utfall.

For en mindre portefølje, som 3 millioner, kan toppen av intervallet faktisk bli en skjerpelse: 7 500 kr mot 5 000 kr i dag. Jo nærmere bunnfradraget du er, desto mer veier tapet av rabatten. For fet FIRE, 25 millioner, er det lettelse selv på 0,75 % (og den irriterende 1,1 %-høysatsen forsvinner helt), men den store gevinsten kommer først i nedre halvdel av intervallet.

Konklusjonen for FIRE: dette er strukturelt gode nyheter for uttaksfasen, så lenge satsen lander under 0,75 %. Formuesskatt fungerer som en årlig bremsekloss på den trygge uttaksraten din. Vi forklarer mekanikken i Safe Withdrawal Rate for norske FIRE-sparere. I dag er bremsen rundt 0,8 % av markedsverdien på en aksjeportefølje (1,0 % av 80 %). Med en sats på 0,50 % faller den til 0,50 % av full verdi, en forbedring på rundt 0,3 prosentpoeng rett på uttaksraten. Med 0,75 % står du omtrent stille. Med 0,25 % faller den til godt under det halve. Følg derfor satsdiskusjonen i høringsrunden tettere enn noe annet i denne rapporten.

2. Exitskatt: 12-årsregelen består, men kantene slipes av

For dem som drømmer om geografisk arbitrasje, altså å selge alt og flytte til Spania, Portugal eller Thailand, er utflyttingsskatten (sktl § 10-70) den største bremsen. Vi regnet gjennom den i Geografisk arbitrasje. Skattekommisjonen var uenig om innretningen, men landet på tre ting:

• 12-årsregelen videreføres. Det mener flertallet, mens tre medlemmer ville endre den. Latent skatt på urealisert aksjegevinst må fortsatt gjøres opp senest 12 år etter utflytting. Den grunnleggende barrieren står altså. Du kan ikke lenger flytte ut og utsette skatten i det uendelige slik reglene var før innstrammingen i 2024.
• Avdragssatsen i utdelingsregelen kuttes fra 70 % til 37,84 %. Her var kommisjonen samlet. Dette er den tekniske, men praktisk viktige endringen. Når du har flyttet ut og tar utbytte mens 12-årsklokka går, må en andel av utdelingen brukes til å betale ned den latente exitskatten. I dag er den andelen 70 %. Forslaget setter den til utbytteskattesatsen, 37,84 %. For en utflyttet FIRE-pensjonist som lever av utbytte, betyr det mer penger i hånda per utdeling og mindre tvungen nedbetaling.
• Fradrag for verdifall innen tre år etter utflytting skal vurderes, og det innføres unntak for personer med midlertidig botid i Norge. Verdifall-fradraget retter en reell urettferdighet. I dag beregnes exitskatten på verdien den dagen du flyttet, så hvis børsen faller rett etter at du dro, satt du igjen med en skatteregning på en gevinst som forsvant.

Netto for «flytte ut»-strategien: marginalt bedre. Kontantstrømmen ved utbytte blir lettere, og nedsiderisikoen ved et fall like etter flytting reduseres. Men den store sperren består, nemlig at hele den latente gevinsten skal gjøres opp innen 12 år. Geografisk arbitrasje forblir en taktikk som krever planlegging. Exit-skatt-modulen i Skatte-pakka regner ut beløpet for din porteføljestørrelse.

3. Bolig: tøffere på gevinst, mildere på formuesskatt

Tre boligforslag treffer FIRE-sparere, og de spriker:

Botiden for skattefritt boligsalg strammes inn. I dag kan du selge primærboligen skattefritt etter bare ett år: du må ha eid boligen i mer enn ett år og brukt den som egen bolig i minst ett av de to siste årene (sktl § 9-3 annet ledd). Skattekommisjonen vil øke kravet til bo- og eiertid til «for eksempel tre år», eventuelt med forholdsmessig beskatning for perioder du ikke har bodd der. Det rammer den klassiske «bo ett år, selg skattefritt, gjenta»-taktikken som noen bruker for å bygge egenkapital raskt. Planlegger du flere boligbytter på vei mot FIRE, blir hvert bytte dyrere.

Skattefritaket på gevinst ved salg av fritidsbolig oppheves. Det går flertallet inn for, mens ett medlem var uenig. I dag er hyttegevinst skattefri når du har eid hytta i mer enn fem år og brukt den som egen fritidsbolig i minst fem av de siste åtte årene (sktl § 9-3 fjerde ledd). Forslaget fjerner unntaket, men med en overgangsregel der inngangsverdien settes opp til markedsverdi ved innføring. Det betyr at fremtidig verdistigning på hytta blir skattepliktig som kapitalinntekt (22 %), mens verdistigningen frem til i dag skjermes. For Kristin, som vil selge om fem år for å finansiere broen til 62, er dette en ny regning hun må legge inn i FIRE-tallet. Den er ikke katastrofal, fordi bare gevinsten etter innføring skattlegges, men den er reell.

Et eget bunnfradrag for primærbolig på minst 7 mill. kroner innføres i formuesskatten. Det demper effekten av at verdsettelsesrabattene fjernes. Primærbolig verdsettes i dag gunstig til 25 %, og de nøyaktige nye verdsettingsreglene står i rapportens kapittel 6. For folk flest med en primærbolig under 7 millioner i likningsverdi blir formuesskatt på boligen i praksis null.

Det interessante for FIRE er hva dette gjør med leie-vs-eie-regnestykket, som vi har skrevet om i Bolig vs leie for FIRE-spareren. Forslaget skyver balansen mot å eie. En eier får et eget skjold på 7 millioner i formuesskatten, mens en leietaker som investerer differansen i aksjer mister aksjerabatten og betaler formuesskatt på 100 % av porteføljen over rundt 2 millioner. Den som leier og sparer i aksjer, straffes altså hardere av formuesskatten enn før.

4. Holdingselskap og utbytte: det viktigste består

For Kristin, som eier næringslokalet gjennom et holdingselskap, var det store spørsmålet om fritaksmetoden skulle overleve. Det gjør den. Her er hovedlinjene, og de er i stor grad gode nyheter for holding-strukturer:

• Selskapsskatten holdes på 22 %, fritaksmetoden bevares, og utbytteskatten på aksjeinntekter holdes uendret (37,84 %, altså 22 % oppjustert med faktor 1,72). Den grunnleggende mekanikken som gjør et holdingselskap attraktivt for FIRE, utsatt personskatt og skattefri reinvestering av gevinster inne i selskapet, står ved lag.
• Skjermingsfradraget forbedres. Det går flertallet inn for. Ubrukt skjerming skal etter forslaget kunne medregnes fullt ut i gevinst- og tapsberegningen ved realisasjon, og skjermingsrenten skal baseres på en langsiktig statsobligasjonsrente. En høyere skjermingsrente betyr mer skattefri avkastning før utbytteskatt slår inn, en reell forbedring for alle som eier aksjer personlig eller via holdingselskap. Vi forklarer mekanismen i Skjermingsrenten forklart.
• Grunnlaget utvides flere steder. Reglene om innbetalt kapital strammes, slik at det skattefrie tilbakebetalingsrommet blir mindre. Det foreslås kildeskatt ved likvidasjon, realisasjonsbeskatning ved arv og gave av eiendeler til upersonlige skattytere (et hull der latent skatt ellers forsvant), og en ny gjennomgang av reglene om privat konsum i selskap. Den siste er nyttig å kjenne til for den som parkerer hytte eller båt i sitt eget AS. Innstrammingen er rettet mot nettopp det.
• Aksjerabatten forsvinner også for unoterte aksjer. Holdingselskapet ditt verdsettes til full verdi i formuesskatten, opp fra 80 %. Samme todelte dynamikk som i seksjon 1 gjelder her: bredere grunnlag, lavere sats, og nettoeffekten avhenger av hvor satsen lander.

Netto for holding-FIRE: strukturen er trygg, skjermingen blir bedre, men de aggressive kantene slipes ned (innbetalt kapital, privat konsum, unotert aksjerabatt). For en vanlig, ryddig holding-struktur er dette omtrent nøytralt til svakt positivt. Aksjesparekonto (sktl § 10-21) er for øvrig ikke berørt av forslagene. Skattefri intern reinvestering på ASK består, og det samme gjør IPS-fritaket i formuesskatten. Hvis du lurer på hvordan ASK, IPS og fondskonto står seg mot hverandre etter dette, har vi en egen gjennomgang i Skatt på aksjer for FIRE-sparere.

Hva betyr dette for FIRE-tallet ditt

Oppsummert, etter strategi:

• Vanlig ASK-sparer i Norge: Avgjørende er formuesskattesatsen. Lander den lavt (0,25 til 0,50 %) er det en merkbar lettelse i uttaksfasen. Lander den høyt (0,75 %) er det omtrent uendret, fordi du mister aksjerabatten. Ingen grunn til panikk uansett.
• Fet FIRE og store porteføljer: Klar vinner. Lavere sats, ingen 1,1 %-høysats, og selv toppen av intervallet gir lettelse. Dette er gruppen overskriftene handler om.
• Geografisk arbitrasje: Litt lettere kontantstrøm ved utflytting og bedre vern mot verdifall, men 12-årsregelen består. Strategien er like mye en planleggingsøvelse som før.
• Bolig- og hytte-basert FIRE: Strammere. Lengre botidskrav for skattefritt salg og skatt på fremtidig hyttegevinst. Til gjengjeld får du som eier primærbolig et nytt formuesskatteskjold på 7 millioner.

Den røde tråden: forslaget flytter Norge mot bredere grunnlag og lavere satser. For de fleste FIRE-sparere er det en mild forbedring i uttaksfasen, kjøpt med tap av noen rabatter og smutthull. Den enkeltfaktoren som betyr mest for deg, formuesskattesatsen, er også den ene skattekommisjonen lot stå åpen. Det er der du bør følge med.

Hva du bør gjøre nå

Lite, og det er med vilje. Dette er et høringsforslag uten lovs kraft ennå. Konkret:

Ikke restrukturer porteføljen, selg hytta i panikk eller fremskynd en utflytting på grunn av en NOU. Sannsynligheten for at alt vedtas uendret er lav. Dette skal gjennom høring og deretter behandling i Stortinget. Det du kan gjøre, er å regne på begge ytterpunktene: hva FIRE-tallet ditt blir hvis formuesskattesatsen lander på 0,25 % mot 0,75 %. Spennet er stort nok til å være verdt en kveld i regnearket. Planlegger du et boligbytte eller hyttesalg de neste par årene, er det et reelt argument for å ikke utsette det unødig, siden dagens gunstigere botids- og fritidsboligregler fortsatt gjelder til noe annet er vedtatt.

Skatte-pakka har egne moduler for formuesskatt og exit-skatt som lar deg legge inn satsscenarioer selv. Vi oppdaterer tallene når regjeringen legger frem sin oppfølging etter høringsfristen 24. september 2026, og igjen hvis og når Stortinget vedtar endringer.

Kildehenvisninger ligger i avstemming-dokumentet som følger Skatte-pakka. Primærkilden er NOU 2026:9 «Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem» (Finansdepartementet, 24. juni 2026), kapittel 1 sammendrag. Gjeldende regler er kryssjekket mot skatteloven på Lovdata via snapshot mai 2026: formuesskatt og verdsettelsesrabatt (sktl kapittel 4, særlig § 4-12), utflyttingsskatt (§ 10-70), skattefritt boligsalg (§ 9-3), skjermingsfradrag (§ 10-12), ASK (§ 10-21) og IPS-fritaket (§ 6-47).