IPS vs ASK: hvilken konto skal du bruke?

Mari er 32, advokat i Oslo, og har akkurat begynt å spare seriøst. Lønnen hennes er 750 000 kr brutto, og hun har 200 000 kr i sparekonto klar til å investere. Hennes spørsmål: skal hun fylle opp IPS (25 000 kr/år) først, eller putte alt i ASK?

Det er det mest stilte enkeltspørsmålet vi får om norsk skattevennlig sparing. Svaret avhenger av tre ting: marginalskatten din nå, forventet skattesats ved uttak, og hvor mange år du har frem til 62 år. Vi går gjennom hvordan du faktisk regner det ut, og hva som er rett svar for Mari og de fleste andre.

Forskjellen i én setning

ASK gir deg ingen skattefradrag når du setter inn, men skattefri reinvestering inne på kontoen. IPS gir deg 22 % skattefradrag på innskudd, men låser pengene til 62 år og skattlegger uttak som alminnelig inntekt.

Det er to ulike skatte-strategier. Begge kan være rett. Hvilken som vinner avhenger av rentes-rente-effekten av skattefradraget, og av hva slags effektiv skatt du betaler ved uttak.

ASK-mekanikken

Innskudd: ubegrenset (i praksis). Skatt ved innskudd: ingen. Skatt på avkastning inne: ingen (utsatt til uttak). Skatt ved uttak: 37,84 % på gevinstdel, etter skjermingsfradrag. Effektiv ofte 25-30 %. Tilgjengelighet: alltid. Lovgrunnlag: sktl § 10-21.

For FIRE-sparere er ASK den ene ubetingete fordelen. Pengene vokser uten skatte-friksjon over tiår, og du kan ta ut når du vil.

IPS-mekanikken

Innskudd: opptil 25 000 kr/år (sktl § 6-47 første ledd bokstav d). Skatt ved innskudd: 22 % skattefradrag, opptil 5 500 kr/år tilbake. Skatt på avkastning inne: ingen. Skatt ved uttak: 22 % alminnelig inntekt på hele utbetalingen. Ingen oppjustering med 1,72. Tilgjengelighet: tidligst fra 62 år, minimum 10-årig utbetalingsplan til minst 80 år. Lovgrunnlag: sktl § 6-47 første ledd bokstav d.

Det viktige er hva som ikke skjer ved uttak: oppjusteringen med 1,72 som rammer ASK-uttak, gjelder ikke for IPS. Det betyr at en flat 22 % på IPS-uttak kan være lavere enn en 37,84 % før-skjerming på ASK-uttak.

Det enkle regnestykket for Mari

Mari setter inn 25 000 kr i IPS. Hun får 5 500 kr tilbake på skatten. Hvis hun reinvesterer disse 5 500 kr i ASK, har hun effektivt 30 500 kr investert for sin opprinnelige 25 000 kr.

Over 30 år ved 5 % reell avkastning vokser:

• IPS-saldoen (25 000 kr): til cirka 108 000 kr
• ASK-reinvesteringen (5 500 kr): til cirka 23 800 kr

Total: 131 800 kr ved 62 år.

Hvis hun i stedet hadde puttet 25 000 kr i ASK (uten skattefradrag), ville den vokst til cirka 108 000 kr ved 62 år. Forskjellen er rundt 23 800 kr, eller cirka 22 % høyere sluttverdi med IPS-pluss-reinvestering-strategien.

Ved uttak skiller de to seg på et punkt som er lett å bomme på. Hele IPS-utbetalingen er skattepliktig som alminnelig inntekt. På ASK er det bare gevinsten, fordi innskuddet ditt kommer ut skattefritt etter § 10-21 fjerde ledd.

IPS-strategien:

• IPS-saldo 108 000, skattlagt med 22 % av hele beløpet: 84 300 kr netto
• ASK-reinvesteringen 23 800, der 5 500 er innskudd og 18 300 er gevinst. Oppspart skjerming dekker det meste, så skatten blir rundt 3 200: 20 600 kr netto
• Til sammen: 104 900 kr

ASK alene:

• Saldo 108 000, der 25 000 er innskudd og 83 000 er gevinst
• Skjermingen har bygget seg opp på innskuddet i tretti år til 45 200 kroner, og den spiser over halve gevinsten
• Netto: 93 700 kr

IPS-pluss-reinvestering vinner med rundt 11 200 kroner per innskuddsår.

Det er langt mindre enn det ser ut til ved første øyekast, og to ting forklarer hvorfor. Skattlegger du hele ASK-saldoen, slik det er lett å gjøre, ser IPS ut til å vinne med over 20 000. Men 25 000 av de 108 000 er pengene dine fra før og kommer ut uten skatt. Og skjermingen som har bygget seg opp i tretti år tar en stor bit av det som er igjen.

Den siste effekten er verdt å forstå. Ubenyttet skjerming legges til grunnlaget for neste år, jf. femte ledd, så den renter seg mens pengene står. På 25 000 kroner over tretti år med 3,5 prosent blir det 45 200, ikke 26 250 som en enkel multiplikasjon ville gitt.

Hva som endrer regnestykket

Regnestykket over er enkelt fordi det antar samme skattesats ved uttak som ved innskudd. I virkeligheten varierer dette.

Mari betaler høyere marginalskatt nå enn ved uttak: Hvis hun er i et høyt trinnskatt-bånd nå (kanskje 47-48 % marginalskatt inkludert trinnskatt), og forventer å være i lavere bånd ved 62 (kanskje 35-40 % når pensjon kommer i tillegg til andre inntekter), vinner IPS enda mer. Skattefradraget tas på høy marginalskatt, uttaket på lav.

Mari blir veldig FIRE-rik: Hvis hennes IPS-uttak ved 62-72 sammenfaller med tunge uttak fra ASK og folketrygd, kan hun komme i toppskatt-bånd ved uttak. Da blir effektiv sats på IPS-uttaket høyere enn 22 %, og ASK begynner å vinne.

Mari planlegger FIRE ved 45: Da må hun leve av ASK fra 45 til 62, og IPS-pengene er låst i den perioden. Det betyr at ASK må være større for å overleve gapet. IPS er fortsatt verdt det for skattefradraget, men volumet hun kan putte i IPS er begrenset av at hun skal leve av ASK i 17 år.

Rekkefølge for Mari

Gitt antagelsene over: fyll opp IPS hvert år (25 000 kr) for skattefradraget. Putt resten av sparingen i ASK. Behold tjenestepensjon-innskuddene som arbeidsgiver gir.

For Mari som har 200 000 kr klart til å investere:

• 25 000 kr → IPS (gir 5 500 kr tilbake i 2027 skattemelding)
• 175 000 kr → ASK i globalt indeksfond
• 5 500 kr → ASK når skattefradraget kommer

Det er allokeringen for de fleste FIRE-sparere over 30. Under 30 kan det være verdt å holde IPS-innskudd lavere mens man bygger ASK-base først, fordi tidshorisonten til 62 er lengre og ASK-compounding-effekten er sterkere.

Når IPS ikke lønner seg

Tre situasjoner.

For det første: hvis du planlegger å flytte ut av Norge før 62. IPS er knyttet til norsk skatte-residens, og uttak fra utlandet kan trekke i begge land, avhengig av skatteavtalene. Eksempelvis Spania har skatteavtale som gjør IPS-uttak skattepliktig der.

For det andre: hvis du har veldig lav inntekt (under 280 000 kr/år hvor du knapt betaler trinnskatt). Da gir IPS-fradraget liten reell verdi. Men du får fortsatt 22 % på alminnelig inntekt-delen, så det er sjelden helt urimelig.

For det tredje: hvis du forventer å trenge pengene før 62 (jobbskifte, oppstart av egen virksomhet, geografisk arbitrasje). IPS-pengene er bundet.

Slik bestemmer du

Tre konkrete steg:

1. Estimer din effektive marginalskatt nå. For lønn over 670 000 kr/år er den typisk 36-42 %.
2. Estimer effektiv skatt ved uttak i 60-årene. For en typisk FIRE-pensjonist med portefølje + folketrygd: 25-35 %.
3. Hvis du forventer minst 5 prosentpoeng lavere skatt ved uttak, fyll IPS. Hvis ikke, vurder å droppe IPS og bare bruke ASK.

Skatte-pakka regner break-even-analysen for ASK vs IPS for din konkrete situasjon, inkludert ulike scenarier for skatteband ved uttak. Resultatet kommer som en sluttverdi-sammenligning over 25-30 år.

For Mari: IPS-pluss-ASK-rekkefølgen vinner med 15-25 % høyere sluttverdi enn ASK alene, gitt at hennes skatte-sats sannsynligvis er lavere ved uttak enn nå. Gapet er lite. Men det er konsistent og forutsigbart år etter år, og det er den justeringen FIRE-sparere oftest glemmer å gjøre.