Publisert september 2026
26 millioner for å leve av avkastningen? Vi regnet etter Finansavisen
Et par på 50 vil bruke 1,2 millioner i året etter skatt. Finansavisen og Rann Rådgivning sier de trenger 26 millioner, og at pengene er borte etter 20 år hvis markedet svikter. Vi har regnet om tabellene deres. Tallene stemmer, men de sier noe annet enn overskriften.
Et par på rundt 50 vil slutte å jobbe og bruke 1,2 millioner kroner i året etter skatt, i 30 år. Finansavisen spurte finansrådgiver Halvor Hoddevik hvor mye de trenger. Svaret var rundt 26 millioner. Men hvis det verste skjer, sier Hoddevik, må paret tilbake på jobb etter 20 år.
Da er de 70.
Hoddevik er arbeidende styreleder i Rann Rådgivning, et uavhengig rådgivningsmiljø i Oslo som stort sett jobber med bedrifter, og som også lager modeller for aktivaallokering til velstående familier. Saken er en av de ryddigste norske gjennomgangene av spørsmålet om å leve av avkastningen vi har sett i en avis. Den har to scenarier, full tabell år for år og skatt etter 2026-reglene. Derfor har vi regnet den om. Tallene stemmer. De sier bare noe litt annet enn overskriften.
Hva Finansavisen regnet på
Forutsetningene står i tabellene deres:
| Forutsetning | Verdi |
|---|---|
| Startformue | 26 millioner |
| Fordeling | 60 % globale indeksfond, 40 % investment grade-obligasjoner |
| Forventet avkastning | 8 % på aksjer, 6,5 % på obligasjoner |
| Forbruk år 1, etter skatt | 1,2 millioner, justert opp 2 % i året |
| Skatt | Ektepar, 2026-regler, med personfradrag og skjermingsfradrag |
| Worst case | Akkumulert aksjeavkastning 1,645 standardavvik under forventet, 20 % volatilitet |
Worst case er valgt slik at det bare er 5 prosent sannsynlighet for et dårligere utfall. Hoddevik påpeker at det er nettopp dette scenariet som ofte mangler når folk i sosiale medier diskuterer hva som skal til for å leve av avkastningen. Der har han rett.
Vi bygget en egen modell med de samme forutsetningene. Formuesskatten går opp nøyaktig når vi bruker 3,8 millioner i bunnfradrag for ektepar, 80 prosent verdsetting av aksjene, 1 prosent sats og bunnfradraget justert opp med 2 prosent i året. Forventningsbanen vår avviker aldri mer enn 16 000 kroner fra tabellen deres, på en formue på 26 millioner. Worst case treffer innenfor 3 000 kroner når vi bruker avkastningen deres år for år.
Én ting stemmer ikke. Brødteksten sier at formuen i forventningsbanen har vokst til 32,2 millioner nominelt, og at det er 17,8 millioner i dagens kroner. Både tabellen og grafen i samme sak viser 20,96 millioner nominelt og 11,57 millioner i dagens kroner etter 30 år. Toppen er 27,3 millioner etter 12 år, så 32,2 millioner finnes ikke i noen av årene. Forholdet mellom 17,8 og 32,2 svarer til 30 år med 2 prosent inflasjon, så tallene ser ut til å komme fra en annen kjøring av modellen. Det er tabellen som henger sammen med resten av saken.
Det egentlige uttaket er 6,6 prosent
Her er år 1 i forventningsbanen, rett fra Finansavisens tabell:
| År 1 | Kroner |
|---|---|
| Avkastning før skatt | 1 924 000 |
| Formuesskatt | −191 000 |
| Inntektsskatt | −334 000 |
| Forbruk | −1 200 000 |
| Formuen vokser med | 199 000 |
Forbruket er 4,6 prosent av formuen. Men porteføljen betaler ut 1 725 000 kroner det første året, og det er 6,6 prosent. Skatten er en del av uttaket, selv om den ikke havner i handlekurven.
Så til det som forklarer hele saken. Porteføljen er forventet å gi 7,4 prosent i året (60 prosent av 8 pluss 40 prosent av 6,5). Trekk fra 2 prosent inflasjon, og det blir 5,4 prosent reelt. Uttaket er 6,6. Formuen vokser dermed bare 0,8 prosent i kroner i et år der prisene stiger 2 prosent, og det gapet er hele forklaringen. Kjøpekraften faller med litt over én prosent i året, og det fortsetter i 30 år. Derfor står det «selv når alt går som forventet, krymper formuen» over tabellen.
Hva er din egentlige uttaksrate?
Forbruket ditt etter skatt, pluss skattene porteføljen må betale. Standardverdiene er paret i Finansavisen, år 1.
Formuesskatten bruker 2026-satsene: 1 prosent over bunnfradraget og 80 prosent verdsetting av aksjer. Trinn 2 og bolig er ikke med. Endringen i kjøpekraft er en forenkling som ser bort fra at skattene endrer seg når formuen endrer seg.
26 millioner er under FIRE-regelen
Finansavisen skriver at beløpene FIRE-miljøet opererer med «gjerne er overraskende lave, og kanskje ganske urealistiske». Men sammenlign med tallene i saken selv.
Den kjente tommelfingerregelen i FIRE-miljøet er 25 ganger det årlige forbruket, altså 4 prosent uttak. For 1,2 millioner blir det 30 millioner. Vi anbefaler 3,5 prosent for en lang FIRE-periode, som vi har forklart i safe withdrawal rate for norske FIRE-sparere. Det gir 34 millioner. Og begge reglene gjelder egentlig uttak før skatt.
Finansavisens 26 millioner ligger altså under begge, så målt mot FIRE-reglene er det tallet i avisen som er det dristige, og ikke tallene fra FIRE-miljøet.
Hvorfor virker FIRE-beløpene lave da? Fordi de fleste som planlegger å leve av avkastningen etter FIRE-modellen, bruker mye mindre enn 1,2 millioner kroner i året. Et par som klarer seg med 500 000, trenger 14 millioner med 3,5 prosent. Det er forholdet mellom forbruk og formue som avgjør, ikke selve beløpet.
Hva worst case faktisk betyr
Worst case i saken starter med et fall på 12,3 prosent for hele porteføljen i år 1 og 1,9 prosent i år 2. Deretter kommer 18 år der porteføljen aldri gir mer enn 5,1 prosent i året, mot forventet 7,4. Det er et klassisk tilfelle av sekvensrisiko: dårlige år helt i starten, mens uttaket løper.
Legg merke til definisjonen. Worst case er grensen der 95 prosent av utfallene er bedre. Hvis 26 millioner tar slutt i år 20 i det scenariet, betyr det at 26 millioner ikke holder til 95 prosent sikkerhet over 30 år. Hoddevik sier «trygge», men tallene hans sier at 26 millioner holder i forventningsbanen.
Hva trenger paret for å klare 30 år også i worst case? Vi har regnet med Finansavisens avkastning år for år og latt år 21 til 30 fortsette med avkastningen fra år 20, fordi saken ikke viser de årene. Svaret er rundt 36 millioner. Da utgjør 1,2 millioner et forbruk på 3,3 prosent av formuen, altså omtrent den samme uttaksraten vi kom fram til i SWR-artikkelen, fra en helt annen kant.
Ingen går tilbake på jobb ved 70
Å gå tilbake på jobb etter 20 år er en dårlig plan B, fordi paret da er 70 år gammelt og har vært ute av arbeidslivet i to tiår.
Heldigvis kommer varselet mye tidligere enn det, og det står i Finansavisens egen tabell. Worst case viser at formuen ved inngangen til år 4 er 16,9 millioner i dagens kroner, 35 prosent under start. Ingen trenger å vente til år 20 for å skjønne at noe er galt. Hoddevik sier selv at det gir mer rom for risiko om forbruket kan justeres underveis. Det er poenget FIRE-litteraturen kaller guardrails, og det lar seg tallfeste.
Med samme worst case, 26 millioner og ingen folketrygd:
- Lavere forbruk fra start. Rundt 870 000 kroner i året (justert for inflasjon) holder i 30 år.
- Kutt når det går galt. Bruker paret 1,2 millioner de tre første årene og så kutter, må nytt nivå ned til rundt 830 000 for at pengene skal vare.
Begge tallene er stramme. Men det er valg man tar ved 53, mens man fortsatt har både formue og tid igjen å justere med.
Folketrygden er ikke med
Regnestykket til Finansavisen har ingen pensjon fra folketrygden. Paret er 50, og fra 67 begynner alderspensjonen å komme, altså i år 18 av 30.
Hvor mye? Opptjeningen er 18,1 prosent av inntekten opp til 7,1 G, ifølge folketrygdloven § 20-5. Med grunnbeløpet på 136 549 kroner er det maksimalt 175 500 kroner i pensjonsbeholdning per år. Et par som begge har tjent over taket i 25 år, har rundt 4,4 millioner hver. Delt på et delingstall på rundt 17,3 ved 67 gir det omtrent 250 000 kroner i året hver før skatt. Vi har regnet med 400 000 kroner etter skatt for paret, i dagens kroner. Det er i øvre ende. Sjekk ditt eget tall i Navs pensjonskalkulator.
Vi trodde folketrygden ville redde worst case. Det gjør den ikke alene. Formuen er nede i drøyt 4 millioner når pensjonen starter, og da flytter 400 000 i året tidspunktet der pengene tar slutt bare fra år 20 til år 22.
Sammen med et lavere forbruk hjelper den mer. Med folketrygd holder 26 millioner i 30 år i worst case hvis forbruket er rundt 1 million fra start. Og for å holde 1,2 millioner hele veien trenger paret rundt 32 millioner i stedet for 36. Har de også tjenestepensjon eller AFP, blir bildet bedre.
Skatten er regnet strengt
Finansavisen trekker 334 000 kroner i inntektsskatt i år 1. Det er 17 prosent av avkastningen. Renteinntektene på obligasjonsdelen alene gir rundt 98 000 kroner i skatt etter personfradraget på 114 540 kroner per person. Resten må altså være skatt på aksjegevinst, regnet som om gevinsten skattlegges hvert år.
I virkeligheten skattlegges aksjegevinst først når du selger. Paret må selge for å finansiere forbruket, men bare gevinstdelen av det de selger blir skattepliktig. På aksjesparekonto regnes uttak først som tilbakebetaling av innskudd, jf. skatteloven § 10-21. Skatten forsvinner ikke, men den kan komme mange år senere. Rekkefølgen du tar ut i betyr mye, som vi viste i uttaksrekkefølge for FIRE.
For forventningsbanen er Finansavisens forenkling altså streng. I worst case går den andre veien. Tabellen har null inntektsskatt fra år 1 til 20, fordi tapene regnes som fradrag. Men du får bare fradrag for tap du realiserer, og på ASK først når kontoen avsluttes, ifølge Skatteetaten. Vi testet worst case der renteskatten løper hvert år uten tapsfradrag. Pengene tar fortsatt slutt i år 20, så konklusjonen står seg.
Formuesskatten tynger også dette paret, med 191 000 kroner i år 1, blant annet fordi 40 prosent av porteføljen ligger i obligasjoner som verdsettes til full verdi. Vi har skrevet mer om det i formuesskatten 2026 for FIRE-sparere. Bolig er ikke med i Finansavisens tall, og for de fleste par på 50 vil den øke formuesskatten noe.
Der vi er enige med Hoddevik
Rådene i saken er gode, og de er de samme som vi gir:
Globale indeksfond med lave kostnader. Hoddevik anbefaler dem selv om teknologiselskapene veier tungt i indeksen i dag, og viser til jernbaneaksjene på 1800-tallet. Vi har skrevet om kostnadene i indeksfond mot aktive fond og om norske aksjer i hjemlandsbias.
Hold deg unna bransjefond, private equity og eiendomsfond. Hoddevik kaller dem ofte dyre produkter som ikke gir bedre risikojustert avkastning, og peker på at slike verdier er vanskelige å realisere. Det siste er ekstra viktig i en FIRE-portefølje, som skal selges litt hvert år.
Valutasikring er et reelt valg. Hoddevik sier at usikrede aksjer gir lavere risiko, men også lavere snittavkastning. Kronen pleier å svekke seg når markedene faller, og det demper fallet målt i kroner. Hva sikringen koster eller gir, avhenger av renteforskjellen mellom Norge og landene du eier aksjer i. Med styringsrenten på 4,25 prosent er det verdt å sjekke før du velger.
Disiplin. «Det er gjerne der det går galt», sier Hoddevik. En plan med guardrails er disiplin skrevet ned på forhånd.
Slik regnet vi
Vi brukte Finansavisens forutsetninger: 60/40-fordeling rebalansert hvert år, 7,4 prosent forventet avkastning, 2 prosent inflasjon og skatt for ektepar etter 2026-reglene. I worst case brukte vi avkastningen i tabellen deres, år for år, som prosent av formuen. År 21 til 30 fikk samme avkastning som år 20. Inntektsskatten i worst case er null, som i Finansavisens tabell. Folketrygden er lagt inn fra år 18 med 400 000 kroner etter skatt, justert for inflasjon. Guardrail-tallene og kapitalkravene er våre egne beregninger, ikke Finansavisens eller Hoddeviks.
Porteføljetrackeren regner det samme for din egen portefølje, med ASK-skatt, formuesskatt, folketrygd og stresstest mot krakk.
Sist oppdatert: september 2026.